Møkka vær

Ja i dag begynte det å sne igjen, grrr........ Æ som hadde fått veien brøyta i går sånn at æ ikke føler mæ så låst her hjemme, men nu sner og fyker den vel igjen. Hadde jo håpa på at skulle kunne kjøre til legekontoret på tirsdag med Marie, men det ser dårlig ut. Håper bare æ kommer mæ av gårde med vogna.

Av og til så kan det å bo i Kokelv langt fra veien være en pæst og en plage. Og veien e jo så langt unna hovedveien så æ kan jo ikke akkurat ta skofla å måkke heller.
Æ længter etter vårn!

Sommertid

I natt så va det på tide igjen å stille klokka 1 time fremover igjen. Hadde det ikke vært at æ så på tv at man skulle stille klokka så hadde æ helt glæmt det.

Æ e utrolig glad for det for da e det litt lenger mørkt om natta, men det varer jo ikke så lenge. Vi nærmer oss vårn og sommern og da blir det bare lysere og lysere.

Soving

Satt her en morran og tenkte litt. Så såg æ på klokka at den va 9, alt så ganske tidlig. Da ble æ så utrolig fasinert over at Marie og æ allerede hadde hatt en lur også va kl. bare 9.

Det e vel ikke så rart egentlig, for Marie mener jo at det e morran kl. 5, men æ synes nu det e litt tidlig.

Må bare si at før kunne æ sove når æ ville og så mye æ ville, men nu har æ fått ny sjæf og da kan æ bare sove når det passer ho. Det har jo egentlig ikke vært så tungt å stå opp før ho fant ut at ho ville stå opp så tidlig.

Av og til savner æ det å kunne sove så lenge æ vil, men det e nok lenge før det skjer.

Det fine med å stå opp så tidlig e at man får med sæ så mye av dagen.

Æ trenger rullegardina! Har faktisk tapet søppelsekka foran vinduan sånn at vi har det mørkt litt lengere, en midlertidig løsning.

Påska

Været her i Kokelv va ganske fint hele påska, men brrrrrrrr så kaldt.

Påska i år va ikke helt sånn som tidligere, men det va æ jo klar over at den ikke ville bli.
Har ikke vært en eneste tur på fjellet i påska, men egentlig så gjorde det mæ ikke nåt for det va jo ganske kaldt. Det hadde vel bare blitt til at æ hadde blitt kald og lei.

Det har jo vært en del besøk her i påska så har ikke følt mæ aleina. Alle store brødrene mine va hjemme så det va virkelig liv i huset.

Lagde lammelår for første gang i mitt liv, må jo bare si at det ble kjæmpe godt. Så det blir nok lammelår neste påske også.

Så som dåkker har lest så skjedde det ikke mye spennanes i påske for min del.

DÅP

Lille Marie ble døpt i Kokelv Kirka 20. mars og alt gikk over all forventning.

Må jo bare si at æ va veldig stolt av ho for ho va så tolmodig og snill hele dagen. Ikke skreik ho i kirka heller, nåt som æ egentlig hadde trudd at ho ville gjøre.

Etter kirka så va det middag på bedehuset der vi spiste svinesteik og kosa oss. Det va Petra som va ansvarlig for middagen og hadde det ikke vært for ho så hadde det vel kanskje ikke blitt middag på oss.

Da middagen va ferdig så va det på tide å finne frem kaffe kanna og kakan. Æ hadde jo fått nån fantastisk flinke bakera til å bake kaker for mæ, så kaker va det faktisk nok av. Hadde vel rundt 40-50 gjester, må ærligtalt si at æ ikke hadde helt oversikt over kæm som va der.

Det va utrolig koselig og folk satt lenge...

I halv syv tida så begynte vi å rydde sånn smått, det va nu enda nån gjæsta der, men vi ville jo bli ferdig med ryddinga samme dag.

Det va mange som hjalp til å rydde så det gikk rimelig fort, helt til vi oppdaga at det rant vann fra oppvaskemaskin og ut på golvet. Så da måtte alle koppan vaskes for hånd. Da va æ rimelig lei og måtte komme mæ hjem for å legge Marie.

Marie fikk mange fine gava og æ trur ho va kjæmpe glad for dem.

Til slutt må æ jo bare si at gudmødrene til Marie e helt fantastiske. Dem hadde kontroll på alt, uten dem så hadde det ikke gått så smertefritt.

Ut på tur aldri sur...

Men i dag så ble æ nesten sur.
Været va ikke helt bra, noe som ikke e så uvanlig i Kokelv. 11 kuldegrader og litt vind.
Æ bestemte mæ alikevel å ta min datter med på trilletur til butikken.
Turen til butikken gikk bra og æ tenkte at det va nu godt å komme sæ ut en liten tur.
Da æ va ferdig å handle og klar til å trille hjemover igjen så hadde det jo starta å blåse ganske mye, og vind tok godt tak i vogna.
Så æ bestemte mæ for å skynde mæ hjem i tilfelle det skulle begynne å blåse mer. Æ trudde æ skulle dræpe mæ sjøl. Kondisen min e jo ikke så mye å skryte av og ikke e det lett å trille vogna over alle sneskavlan heller og at på til va det masse vind, og næsa mi rente.
Da æ nu endelig kom mæ hjem så va æ så utslitt og varm, og en tanke sur på været og på den dårlige formen æ e i.

Så konklusjonen min e at æ må trille flere sånne tura sånn at kondisen min blir bedre og æ har en ting midre å bli sur for. Været får æ nu ikke gjort nåkka med,.. dessverre.